Jakten på det normale barnet.

I norske barnehager jakter man på det normale barnet. Kartleggingsverktøy brukes ikke bare for å kartlegge enkeltindivid, men også til å sortere barn. Disse påstanden er dokumentert i boken ”Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barn” skrevet av Mari Pettersvold, sosiolog, førstelektor og leder av Senter for barnehageforskning ved Høgskolen i Vestfold og Solveig Østrem. De mener folkehelsen trues av at friske barn sykeliggjøres. At ikke media i større grad følger opp temaet og de dokumente innspill boka viser til er for meg en gåte. Det er kansje viktigere med slanketips og moteblogger.

Barnehager en del av undervisningssystemet
Allerede på 90 tallet gikk lærerlaget ut og sa de ønsket at alle barn skulle ha lovbestemt rett til barnehagetilbud, og at dette måtte sees som en del av undervisningssystemet

Kristin Halvorsen skrev som finansminister følgende i en artikkel:
Barnehager er bra for barna, men det er også bra for økonomien. På kort sikt frigjør det arbeidskraft, og på lang sikt vil det, som en frivillig start på utdanningsløpet, være en viktig brikke i å bygge opp landet til en kunnskapsnasjon. Det er kort sagt et kinderegg. Bak hver av de ungene som får plass, står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken.


Begrepet læringsutbytte lanseres
I kjølevannet av den politiske målsettingen om en barnehage som en del av utdanningssystemet har eksterne aktører kommet på banen med en rekke kartleggingsverktøy.

Allerede i 2006 ble et omfattende system for å måle barnas læringsutbytte i barnehagene lansert. Oslo kommune hadde da konkrete planer om å innføre kunnskapstester for alle barnehagebarn. De ville ha en systematisk kartlegging av læringsutbyttet og kalte planene et nybrottsarbeid. Det ble den gang stoppet da det det viste seg å være lovstridig.


Norges beste barnehage
Når barnehagene skal være starten på utdanningsløpet, som det synes å være politisk enighet om, kommer kravet om å dokumentere resultat. Kampen står om å bli landets beste barnehageeier. Oslo kommunes visjon er: ”Oslobarnehagen – landets beste.” Mange kommuner er ute i samme ærend og flere vil følge etter. Hva kan konsekvensene da bli? Mest sannsynlig at omsorg og lek må vike plass.


Platon og en bestefar
Platon (427 - 357 f. Kr.) utarbeidet et filosofisk system som betegnes som et av verdenshistoriens største bragder. Systemet har faktisk dominert Vesten fram til nå. Denne mannen ville oppheve båndet mellom foreldre og barn. Han mente barn burde tas fra sine foreldre etter fødselen og oppdras av offentlige institusjoner. For å ta den helt ut; Platons ide synes å bli satt ut i livet.

Hvorfor engasjere seg som bestefar?  Jeg tror det har med egne erfaringer å gjøre. Jeg kan ikke minnes en foreldrekonferanse på skolen hvor ikke lærerne påpekte at mine tre jenter var for stille i klassen. Det ble oppfattet som et problem. Alle tre ble i voksen alder reflekterte mennesker med meningers mot og slett ikke problembarn med munnklemmer.

Blogg avsluttet. Ny blogg:

http://pingvineffekten.blogspot.com/

To typer tid

Tidlig morgen, minus 10 grader ute, 14 cm. isdekke på veien. Jeg sitter foran PCen og skriver på et manus. Tenker:

I et langt liv har jeg målt tiden kronologisk i timer, minutter og sekunder. Jeg har ikke vært så opptatt av den subjektiven delen av tid, det at opplevelsen av nåtid varierer med mitt lynne og min sinnsstemning. At en og samme brøkdel av tid oppleves som lang når jeg er redd, men som kort når jeg gleder meg over noe. At tiden går fort eller langsomt, avhengig av om jeg venter på noen eller noe, om jeg er sterkt opptatt av en arbeidsoppgave. For ikke å snakke om når jeg kjeder meg.

Det eksisterer en følelsestid uavhengig av den kronologiske tiden. Når jeg sitter her som pensjonist, ved PCen, virker det absurd at jeg har gitt klokketiden så mye oppmerksomhet.

VARMEPUMPEN - en historie om uføretrygd

Varmepumpen
Jeg føler jeg nå er plassert i en ny og ukjent bås som uføretrygdet, en av de 300.000 unyttige i Norge. Vi hadde en unormal kald høst i 2010. Jeg satt ved kjøkkenbordet og leste en avisannonse som tilbød varmepumper med rentefrie avdrag. I tillegg kunne vi spare store strømutgifter lokket annonsen med. Vi hadde egentlig ikke planlagt en investering på kr. 25.000 nå like før jul, og ble slik fristet av tilbudet om rentefrie avdrag.  Vi slo til, men forhandleren kunne opplyse at jeg fikk avslag fra Cresco finans. Jeg har aldri hatt så mye som en purring i mitt liv, innehatt stillinger som regionsdirektør i Lindorff og namsmann i Trondheim. Jeg har alltid holdt min sti ren på dette området. I tillegg har jeg aldri hatt det bedre økonomisk med ny enebolig og et svært lite lån. Jeg kastet meg på telefonen. En kvinnelig saksbehandler kunne opplyse at mine finanser var gode, ingen mislighold. – Du har fått avslag etter en generell vurdering, sa hun. Jeg spurte hva hun la i det begrepet, men hun svarte på autopilot; Det er gitt avslag etter en generell vurdering. Jeg hadde satt pris på om hun hadde svart ærlig og sagt at årsaken var min stilling som uføretrygdet, en av de unyttige.
Det er sannelig ikke like lett å beholde selvfølelsen. - Men det herre e det livet du har fått, tenker jeg – du får gjøre det beste ut av det.

I tillegg  mobbes de unyttige hver dag i media og  andre fora. Det ser nærmest ut til å ha blitt en folkesport.

De uføre truer velferdsstaten
Seniorøkonom Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet skriver i ett innlegg i Adresseavisa blant annet:
Stadig økte utgifter pga sykefravær, eldrebølgen og uføretrygdede truer velferdsstaten. Vi må redusere satsene på uføretrygden. Det skal ikke lønne seg å tre ut av arbeidslivet, tvert i mot: Det skal lønne seg å arbeide.
Slike holdninger, enkle løsninger, dukker stadig opp i media og i den politiske debatten. Det fører til en ekstra byrde for mange som har måtte gitt tapt. I et debattinnlegg i samme avis skriver en uføretrygdet kvinne  blant annet:

Jeg er ute av arbeidslivet!
Det er det jeg sier, hvis noen spør hvor jeg jobber, eller hva jeg ”driver” med. Jeg orker ikke si at jeg er uføretrygdet. Ordet ”uføretrygd” – er reduserende. Det er degraderende. Det gjør meg til et null. Du er en trygdemottaker, som lever av andres arbeid. Det du har å se fram til, er den 20 i hver måned. Da kommer trygden. Skam! En uføretrygd er forbundet med skam. Det er nesten som tidligere tiders fattigkasse.
Jeg gråt den dagen jeg fikk innvilget uføretrygd. Ikke av glede. Det var et enormt tap. Er jeg en stakkar? Jeg? Som har strevet hele livet. Som har ”karet” til meg høyere utdanning i godt voksen alder og trodde at den skulle fungere som en livsforsikring. Som har jobbet fra jeg var 13 år og aldri ligget noen til byrde.
En uføretrygd kan aldri kompensere for det du har mistet. Som uføretrygdet går du egentlig med ”lua i handa.” Er vi en pariakaste? Jeg er et menneske med stolthet og integritet. Jeg vil ikke bli sett på som en snylter.
Dette, og mange lignende innlegg er å lese i avisene for tiden. Jeg har også møtt mange uføretrygdede som føler det er tungt å måtte motta trygd etter et langt arbeidsliv.

Men det herre e det livet du har fått. 
- Jeg stenger all støy fra media og folk ute, sier Petter Nordtug – jeg kan ikke ta inn over meg alt som skrives og blir sagt. Et godt råd.

Men det er ikke lett. Samfunnstopper, professorer og andre kommer stadig med utsagn i media. Disse uttalelsene fra Professor Rognvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole i VG illustrer hva jeg mener: